Kirurgi

Endometriose rammer omtrent 10 % av kvinner og kan forårsake sterke smerter og ufrivillig barnløshet. Det er viktig å diagnostisere endo tidlig og starte behandling så raskt som mulig. Hormonbehandling blir ofte forsøkt først og kan bestå av kontinuerlig bruk av p-piller, progesteron, hormonspiral og andre alternativer. Men hvis dette ikke fungerer godt, er kirurgi vanligvis det neste steget. Det er nødvendig å la en erfaren kirurg utføre operasjonen, da endo kan være lumsk og lett å overse i de tidlige stadiene, og svært krevende å fjerne fullstendig i de senere stadiene. Generelt begynner sykdommen å utvikle seg ved menstruasjonsdebut og utvikler seg gradvis derfra. Endometrioseforandringer starter vanligvis på overflaten av bukhinnen i bekkenet, men over tid går de dypere inn i vevet.

Hvis pasienten ikke blir diagnostisert og behandlet tilstrekkelig, kan endometriose begynne å invadere bekkenorganer som tarm, blære, urinledere og nerver, og det kan også spre seg til mellomgulvet og brysthulen. Det finnes to hovedtyper kirurgiske inngrep for å behandle endo: fjerning (eksisjon) og brenning (ablasjon). Brenning betyr i hovedsak å brenne endo-områdene, mens eksisjon betyr å skjære bort og fjerne forandringene. Selv om begge metoder kan fungere godt for overflatiske forandringer, er eksisjon bedre ved dypere endo-områder og der det har dannet seg mye arrvev. Eksisjon har også den fordelen at man får patologisk bekreftelse på det som ble behandlet hos pasienten. Eksisjon er sannsynligvis også bedre der endo er på overflaten av bukhinnen, da denne metoden lar kirurgen fjerne bredere marginer rundt synlige forandringer, noe som reduserer risikoen for tilbakefall. Endometriose kan komme tilbake selv når operasjonen utføres på best mulig måte, og risikoen for tilbakefall er knyttet til alder, det vil si at det er mer vanlig hos yngre pasienter. Den totale risikoen for tilbakefall varierer, men en fersk studie viser at risikoen for reoperasjon hos erfarne kirurger er 28 % innen 10 år. Risikoen for reoperasjon reduseres dersom det gjøres en hysterektomi (fjerning av livmor), men dette gjøres kun hos pasienter som har fullført barneønsket. Dette kan skyldes at mange pasienter med endo også har en tilstand kalt adenomyose, som i hovedsak er endo i livmorveggen. Adenomyose finnes i alle aldersgrupper, men er mer vanlig hos pasienter i 30- og 40-årene. Det er ikke sikkert at adenomyose er synlig under en operasjon for endo ettersom den befinner seg inne i livmormuskelen, men den er generelt synlig på bildediagnostikk. Bildediagnostikk før operasjon er svært viktig hos pasienter med mistanke om endo og adenomyose, og kan inkludere ultralyd av bekkenet og MR. 

Det er viktig å ha realistiske forventninger til operasjon for endo og bekkensmerter. Bekkensmerter kan være sammensatte, det vil si ikke bare skyldes endo, og derfor blir ikke alle pasienter helt bra etter operasjon. Mange opplever delvis forbedring,  og noen blir helt bra. I en fersk studie utført av vår lege på kvinner som ble operert på Klíníkin, viste det seg at kvinnene i gjennomsnitt hadde et smertenivå på 9 av 10 før operasjonen, men 4 av 10 etter operasjonen. Dette betyr at de fleste pasientene opplevde betydelig symptomlindring, men ikke alle. Pasientene mistet også i gjennomsnitt 3,6 færre dager fra jobb eller skole etter operasjonen. Livskvaliteten deres ble også betydelig forbedret. Hos pasienter som ikke blir helt bra, er det viktig å fortsette å lete etter årsaker og løsninger. For eksempel har mange kvinner med kroniske bekkensmerter økt spenning i bekkenbunnen, og det er viktig å behandle dette. Noen ganger er det også behov for samarbeid med andre spesialister, som innen gastroenterologi og urologi.

Gjennomsnittlig restitusjonstid: 1-2 uker (mellom 1-6 uker)
Tid på sykehus etter operasjon: 0-1 natt
Hva som fjernes: endo, noen ganger livmor (hos pasienter som har fullført barneønsket), sjelden eggstokker.