Slankekurer fungerer ikke!

Det er et stort press i samfunnet om å holde seg slank, og det antas at en slank kropp er et tegn på å være sunn og vakker, mens det å være overvektig forbindes med at personen er udisiplinert og lat.

Disse store kravene fra samfunnet bidrar til fettfordommer. Den som er tykk anses som lat, grådig og usunn. Det er vist at fettfordommer har en negativ innvirkning på helse, atferd og sosial atferd hos personer som er overvektige. Samtidig bidrar fordommene til dårlig selvfølelse, depresjon, angst, mindre fysisk aktivitet, følelsesmessig spising og at personen ikke spiser foran andre, men i smug. De som opplever fettfordommer er tregere med å søke hjelp hvis noe er galt, opplever ensomhet som fører til at de trekker seg sosialt tilbake, og har vanskeligheter i nye forhold.

Fordommer angående vekt og troen på at alle skal være slanke, kan bidra til et negativt selvbilde og misnøye med kroppen, og dermed et usunt forhold til mat som overspising og bulimi. De som opplever fordommer angående vekten har større sannsynlighet for å bli overvektige. Slanking fører ikke til vekttap, men øker tvert imot sannsynligheten for vektøkning og bidrar dermed til fedmeepidemien. Fedmeepidemien har vart i mer enn tre tiår, og til tross for et stort antall slankekurer og bøker er det lite utbytte.

De fleste av oss vet hva  slanking og slankekurer er. Mange barn blir tidlig kjent med hva slanking er, og det er vanlig at de får informasjonen fra foreldre, medier og reklame. Presset fra medier og samfunnet om å være slank øker sannsynligheten for at folk blir misfornøyde med kroppsformen og vekten sin, får dårligere selvbilde og prøver å begrense matinntaket for å påvirke vekten. Det har imidlertid vist seg at personer som begrenser matinntaket har en økt risiko for å få såkalte overspisingsanfall og blir dermed tyngre enn de var før slankingen. Det er også økt risiko for spiseforstyrrelser, der slanking er en stor risikofaktor. Matrestriksjon øker ofte lysten på bestemt mat, og derfor kan slanking ha motsatt effekt; personen spiser mer og går opp i vekt. Når en kur mislykkes, dukker det alltid opp en ny som lover at nå skal endelig alle bli slanke. Sannheten er at de fleste av disse kurene ikke virker i det hele tatt. Til tross for at det finnes flere slankekurer nå enn noen gang før, er overvekt og fedme mye mer vanlig enn før, og personen havner i en slags ond sirkel av slanking og tilbakefall. Siden slanking ikke er en tilstand som varer evig, kommer det alltid til et punkt der personen går bort fra den veien som er definert i kuren og «sprekker». Dette tilbakefallet kan føre til stor misnøye, en følelse av nederlag og fiasko. Disse følelsene fører i mange tilfeller til at folk søker trøst i mat, noe som igjen forårsaker vektøkning, og ofte ender personen opp med å være tyngre etter slankekuren enn før de startet.

Konsekvenser av slanking, blant annet:

• Hvileforbrenningen reduseres

• Økt risiko for overspising

• Irritabilitet og humørsvingninger

• Angst

• Depresjon

• Besatthet

Forfatter:
Rut Eiríksdóttir, sykepleier

Ruts BS-oppgave om de skadelige effektene av slanking kan leses her:
https://skemman.is/bitstream/1946/21655/1/RUTBS-20150526.pdf